Noen av sakene jeg skrev var basert på tips som jeg fikk av redaktøren min, Alf Petter Øverli. Jeg skrev for eksempel om hyggelige Alexander som endelig fikk jobb, og den kurdiske familien som fryktet for sine slektninger i Irak. I denne saken tok jeg også bilder selv, siden det ikke var noen fotografer ledig.
Andre saker fant jeg fram selv. Offentlig statistikk over smittsomme sykdommer gjorde at jeg oppdaget MRSA-utbruddet på føden på Drammen Sykehus, trolig det største utbruddet i Norge hittil. Sykehuset hadde sendt ut pressevarsel, og saken var omtalt i avisen før, men det var før omfanget var helt klart. Det var veldig intererssant å grave i denne historien, og morsomt å besøke sykehuset.
Mitt forsøk på plante litt i hagen førte meg til en annen sak jeg er ganske fornøyd med, nemlig at hagesentrene fortsatt selger svartelistede arter som lupiner, som truer norsk natur. Denne saken utviklet seg videre, slik at det faktisk ble to artikler, der den andre handlet om mindre kjente men enda mer skadelige planter som parkslirekne og legepestrot. Jeg syns dette er veldig spennende, og det var faktisk disse sakene jeg fikk mest respons på fra publikum, og når jeg snakker med folk er det ofte disse sakene folk husker å ha lest. Mens jeg gjorde research til disse sakene, oppdaget jeg også at det har vært rekordår for vandrefalk i år. En fantastisk hyggelig sak som viser at miljøvern faktisk fungerer!Da jeg jobbet i Fremtid i Nord var ikke redaktøren der så gira på dyresaker, jeg tror ikke han syntes sånne saker som seriøse nok for avisa. Men i drammens tidende er dyrenytt superseriøst. Jeg skrev for eksempel om Elini, den tidligere gatepusen som forsvant hjemmefra, og om dumpingpriser på hobbyhester.
Publiseringssystemet til DT skiller seg fra det jeg er vant til fra før. De har et veldig strømlinjeformet og effektivt system, der journalistene setter sakene inn i ferdige maler. Da ser man med en gang hvordan saken vil se ut på trykk, og det gjør grafikerne ganske overflødige...
Ulempen er at systemet er veldig lite fleksibelt. Teksten må være akkurat lang nok til å fylle plassen, hvis den er for lang, selv om det bare er ett ord eller en bokstav for mye, er det bare å kutte. Det er også vanskelig å være kreativ med bildene, i eksempelet over for eksempel kunne det vært gøy å klippe ut ørene på katten slik at de sprenger ut av bilderammen. Det er mulig, men da må man kontakte grafikere som sitter et helt annet sted og få de til å lage en egen mal. Det blir dyrt, det tar tid, og det skjer nok ikke ofte... Selv ikke å endre formatet på bildet i høyden eller i bredden er mulig, hvis man for eksempel ønsker å trekke ned rammen på bildet til venstre slik at den matcher bildet til høyre, vil man måtte betale ekstra for å få en grafiker til å gjøre jobben. Journalistene har ikke lov til å ha InDesign installert, fordi det bare er grafikere som får lov til å brekke sider.
Det ble også problemer da jeg laget en tabell til den ene saken. Malene er laget for bilder og tekst, ikke nyhetsgrafikk. Bildene som legges inn blir automatisk komprimert og konvertert til jpg og CMYK. Det var ikke mulig å sette inn vektorgrafikk, i alle fall ikke uten å lage masse masse problemer og ekstraarbeid.
Jeg tror malsystemet til DT er kommet for å bli, men håper de får gjort det litt mer fleksibelt, og spesielt at det blir mulig å sette inn vektorgrafikk. Nyhetsgrafikk er en selvfølge i moderne aviser og magasiner, så på akkurat dette feltet ligger DT etter. Men ellers en skikkelig profesjonell og hyggelig arbeidsplass. Og jeg var spesielt imponert over fokuset på etikk og kildekritikk. Ingen en-kilde-sak her i huset, i hvert fall ikke uten grundig debatt og et veldig kritisk blikk.
Takk for meg Drammens Tidende, jeg kommer gjerne tilbake en annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar